Ddu-d deg usawel n tidet s tutlayt i tlemdeḍ. Amdakul AI yettarra ɣef tseddart-ik, yettɛawen-ik mi ara t-tebɛedeḍ, yerna yettak-ak tagnit ad tsunneḍ ɣef yal awal akken ad tefhemed anamek-is.
Yella ussuqel gar Tafijit d Tilituanit. Tzemreḍ ad tessiwleḍ d umsusmi deg snat n tutlayin.
Mode n uɛiwed yettwaxdem i uḥric n uɛiwed n tutlayt i ur ssiwḍen ara isnasen nniḍen: asawel s tidet. Tettmeslayeḍ s taɣect-ik deg tutlayt i tlemdeḍ, yerna amdakul n uɛiwed (AI) ad k-yerr s tseddart iɛlayan fell-ak kra, akken yal taririt ad tili d tin ifehmen meɛna ad tlemdeḍ deg-s. Ma tgaldeḍ, taririt ad d-tales s wudem usrid, am akken i t-yegga umeddakel, ur llin imyar-en nniḍen, ur llin isura n uḥbas. Uṛeğem yettɣamay s wudem ur nqerriɛ ara alamma tebɣiḍ-t: ssun-d ɣef yal awal neɣ tseddart akken ad tefhemed anamek-is, s usebgen n isekkilen (romanization) am pinyin mi ara tili tira d tamaynut fell-ak, yerna tzemreḍ ad t-tsel s tewzel. Yetturar i ugar n 100 n tutlayin, ɣer-s ula tid ur tslmad ula d yiwen usnas, deg yal iminig.
Fren seg ugar n 100 n tutlayin, yerna sbedd tutlayt-ik s timmad-ik akken uṛeğem ad d-yeffeɣ deg-s mi ara t-tessutreḍ.
Sissin iman-ik, hedreḍ ɣef wass-ik, ddeḍ-d yal ixef. Meslay seg imi n tazwara; amdakul ad k-yemlili deg tseddart-ik yerna ad ikemmel asawel.
Yal awal neɣ tseddart ad d-skanent uṛeğem-is, s usebgen n isekkilen i tira ur nelli ara n Latin, yerna tzemreḍ ad t-teɣreḍ s taɣect. Imiren tuɣaleḍ ɣer usawel.
Isnasen-nni tslmaden s tnefrutin, s tseddarin d usteɛjel. Agni-a d aḥric nniḍen: d awal wessiɛen anda kečč i d-isulfun tutlayt. Ur llin leswaled, ur llin imuren, ur llin isura, anagar asawel, d ayen i d-qqaṛen aṭas n inelmaden belli ur t-ssinen ara.
Ad tili, d ayen yelhan. Amdakul yessan amek i yettili awal s tewzel, ad k-yemmeslay s wudem usrid neɣ s usenked n yimeslayen, am akken i t-yegga umazday. Ad tessiweḍ ad tefhemed tiseɣti ur k-yettwaḥbas wawal neɣ ur ttwadun ara inumak.
Teḥwijiḍ anagar kra n wawalen, ula d tifehliyin d kra n yimeslayen. Amdakul yettrağu s tewzel deg tazwara yerna yettnerni yid-k. Yal ayen ur tefhim ara, anagar asusru n uqerru ad t-id-tafeḍ s uṛeğem.
Ih. I tutlayin am tacinwat, tajapunit, takurit, taɛrabt, tahindit neɣ tatayt, awalen d tseddarin n ususru ad d-skanent daɣen uṛeğem n isekkilen (romanization), am akken i tella pinyin i tutlayt n Mandarin, akken ad tessiweḍ ad tsemmideḍ inesli d tira seg wass amezwaru.
Ala. Mode n uɛiwed yetturar deg yal iminig n tura deg tilifun-ik, tablent neɣ ukhabyuter. Kcem, fki-yas tagnit i umikrufu yerna beddu asawel.